Elbilordlisten: ord og uttrykk du som elbileier bør kjenne til

Som elbileier er det mange uttrykk og kanskje noen nye fremmedord?

Heldigvis trenger du ikke være elektriker for å forstå dem. Her forklarer vi de viktigste elbilbegrepene – enkelt og kort.

Kilowatt med fortkortelsen kW er et mål på effekt. Mange prosenter oppgir motorkraft i kW, eller beskriver hvor høy ladehastighet elbilen kan ha målt i kW.

En hurtiglader kan levere 300 kW, men elbilen vil ikke kunne utnytte denne hastigheten om begrensningen er 250 kW.

Kort forklart: Jo høyere kW elbilen mottar under lading, desto raskere kan den lade.

Kilowattimer (kWh)( er et mål på energimengde. Batteriakpasiteten i en elbil oppgis derfor i kWh.

Her kan du tenke på batteriet som drivstofftanken til elbilen. En elbil med et 80 kWh batteri, kan lagre mer energi enn en elbil med batteri på 50 kWh.

kWh brukes også når vi snakker om strømforbruk - dette er nok for mange kjent fra strømregningen eller strømappen.

Et forbruk på 18 kWh/100 km betyr at elbilen bruker omtrent 18 kWh energi på å kjøre 100 kilomter.

Dersom elbilen din har et 100 kWh batteri, og et snittforbruk på 12 kWh - kan du i praksis kjører 833 km.

Regnestykket for kWh kort forklart: Batterikapasitet (kWh) / forbruk (kWh/100 km) x 100 = teoretisk rekkevidde

Batteriets brutto kapasitet er den totale kapasiteten i batteripakken.

Netto kapasitet er den faktiske delen av batteriet som er tilgjengelig når du kjører.

Brutto kapasitet er den totale batterikapasiteten, men ofte ikke oppgitt.

Dersom elbilen har oppgitt 85 kWh netto batterikapsitet, er det denne energimengden du kan lagre. Ofte kan selve batteriet egentlig være på 90 kWh, det betyr at det er 5 kWh av kapasiteten som ikke kan benyttes.

Produsentene gjør dette med vilje for å holde av litt kapasitet i toppen og bunnen. Det vil bidra til å beskytte batteriet best mulig og bevare levetiden.

En elbil kan derfor ha 90 kWh batteri, men noe lavere tilgjengelig kapasitet.

Stat of Charge, ofte forkortet som SoC, forteller hvor mye strøm som er igjen på batteriet.

100 prosent betyr fulladet batteri, mens 10 prosent betyr at ca 10 prosent av tilgjengelig batterikapasitet gjenstår.

Begrepet brukes ofte når man oppgir ladetid, for eksempel 10-80 prosent på 20 minutter.

AC er en engelsk forkortelse for "alternating current". Dette betyr på norsk vekselstrøm.

AC eller vekselstrøm er den type strøm som brukes når du lader hjemme med en ladeboks eller hjemmelader.

Bilen har en innebygget lader som omformer vekselstrømmen til likestrøm som kan lagres i elbilens batteri.

Mange elbiler støtter 11 kW AC-lading, mens enkelte kan ta i mot opptil 22 kW. Dette er ikke så viktig, om ikke laderen og strømnettet ditt kan levere så mye effekt.

Les også: Alt du må vite om hjemmelader for elbilen

DC står for Direct Current, eller likestrøm som vi kaller det på norsk.

Ved hurtiglading av elbilen leveres det likestrøm direkte til elbilens batteri. Dermed kan bilen motta langt høyere effekt ann ved vanlig AC-lading.

Når du hurtiglader eller "lynlader" på en beninstasjon eller lignende, er det DC-lading du bruker.

Mange er derfor opptatt av at elbilen skal ha høy ladeeffekt, særlig om man kjører mye og hurtiglader mye.

For de aller fleste vil normalt sett rekkevidden på elbilen være viktigere ved kjøp av elbil.

Hurtiglading betyr som ordet tilsier at elbilen lades raskt, eller med høy effekt. Begrepsbruken kan variere fra produsenter og ladeoperatører.

Begrepsbruken er ofte en samlebetegnelse for offentlig DC-lading. Definisjonen går ofte på effekt over 50 kW og oppover.

Enkelte operatører skiller mellom hurtiglading på 50 - 149 kW og bruker lynlading om effekten fra 150 W og høyere.

Hvor raskt elbilen faktisk lader bestemmes ikke bare av ladestasjonen. Elbilens maksimale ladeefeffekt, batteritemperatur, batteriprosent og ladekurve har stor betydning.

Les også: Dette er forskjellen på hurtiglading og normallading

Lynlading brukes gjerne om DC-lading med 150 kW eller mer.

Det er først og fremst et uttrykk for hvor høy effekt ladestasjonen kan levere – ikke en garanti for hvor raskt bilen din vil lade.

En lynlader på 300 kW betyr derfor ikke at alle biler lader med 300 kW. Hvis bilen maksimalt kan motta 150 kW, er det elbilen eller batteriet som setter ladegrensen.

På nyere elbiler med svært rask lading kan effekten komme godt over 200 eller 300 kW.

Ladeeffekt forteller hvor raskt energi kan overføres til batteriet og oppgis i kW.

Det er viktig å skille mellom makismal ladeeffekt og hvor raskt bilen faktisk lader over tid.

En elbil kan nå 350 kW på sitt høyeste, men bare holde denne effekten en kortere periode. Derfor vil ladetiden fra 10 til 80 prosent ofte gi et bedre bilde av hvor raskt elbilen lader.

En elbil med 300 kW maksimal ladeeffekt kan lade raskere fra 10-80%, enn en elbil med 350 kW maksimal ladeeffekt.

Ladekurven viser hvordan ladeeffekten utvikler seg mens batteriet fylles eller lades.

En god ladekurve betyr gjerne at bilen klarer å holde relativt høy og stabil ladeeffekt over en lengre periode av ladeøkten.

Ofte er det ulike medier og magasiner som sammenligner ladekurven mellom ulike elbiler for å fremprovosere forskjeller og faktiske ladehastigheter.

Dersom du ofte lader mellom 20-50 prosent, vil en ladekurve i dette sjiktet være mer meningsfullt å se på enn 20-80 prosent.

En varempumpe i elbilen kan brukes til å varme opp kupéen mer energieffektivt enn tradisjonell elektrisk oppvarming.

Har elbilen varempumpe vil den kunne redusere energiforbruket til oppvarming og bidra til bedre rekkevidde, særlig i kaldt vær og på vinteren.

Batteriets temperatur har svært stor betydning for hvor raskt en elbil kan hurtiglade.

Særlig her i Norge hvor det enkelte ganger blir under minus 20 grader kan riktig batteritemperatur utgjøre hele 30 minutter ekstra i ladetid.

Et kaldt batteri kan ta i mot betydelig mindre effekt. Derfor kan de fleste (ikke alle) nyere elbiler forvarme batteriet før hurtiglading.

På noen elbiler skjer forvarmingen automatisk når du legger inn en hurtigladestasjon som destinasjon i bilens navigasjonssystem. Andre elbiler lar deg starte forvarming av batteriet manuelt.

Forvarming er særlig viktig om vinteren. Vi anbefaler å bruke funksjonen for forvarming dersom elbilen har mulighet for dette.

Elbilens elektriske arkitektur eller platform kan være basert på 400 eller 800 volt.

En 800-volts arkitektur kan gjøre det mulig å overføre svært høy effekt med lavere strømstyrke og mindre varmeutvikling. Dette muliggjør svært rask lading.

800 volt betyr ikke automatisk at bilen lader raskere enn alle biler med 400-volts arkitektur. Batteriet, ladekurve, kjøling av batteriet og bilens maksimale ladeeffekt er også avgjørende for ladehastigheten.

Smartlading betyr at ladingen styres automatisk etter for eksempel strømpris, belastning på strømnettet eller tidspunkt.

Elbilen kan være koblet til ladeboksen hele kvelden og natten, men selve ladingen kan flyttes til timene vhor strømmen er billigere, eller belastningen på boligen er lavere.

Type 2 er standardkontakten for vanlig AC-lading av elbiler i Europa.

Det er denne kontakttypen du vanligvis bruker når du lader fra ladeboks hjemme, på jobb, på hotell eller på offentlige normalladere.

WLTP er standard testmetode for å oppgi elbilens offisielle rekkevidde og strømforbruk.

WLTP står for "Worldwide Harmonized Light-Duty Vehicles Test Procedure".

Har en elbil en WLTP-rekkevidde på 550 kilometer, betyr det ikke at bilen alltid vil kjøre nøyaktig 550 kilometer. Temperatur, hastighet, kjørestil, høydeforskjeller, vind, dekk og dekktrykk, bruk av klimaanlegg er flere faktorer som påvirker faktisk rekkevidde.

Vær oppmerksom på at noen oppgir WLTP-rekkevidde litt ulikt - bykjøring, blandet og kombinert kjøring er ulike begreper som ofte brukes sammen med WLTP.

Ved bykjøring er det gjerne lavere hastighet, oftere nedbremsning og elbilen kan regenerere mer. Da blir ofte WLTP-tallet noe høyere enn det "kombinerte" forbruket eller rekkevidden som oppgis.

Når du slipper gasspedalen eller bremser med en elbil, kan elmotoren fungere som en generator og sende energi tilbake til batteriet.

Dette kalles regenerering eller regnerativ bremsing.

Alle elbiler har denne funksjonen, og de fleste elbiler lar deg også styre hvor liten eller stor regenerering du ønsker.

Enpedalskjøring eller "one-pedal driving" betyr at bilen kan bremse kraftig ved hjelp av regenerering når du slipper gasspedalen.

I mange situasjoner kan du dermed både akselerere og redusere farten med samme pedal, mens den vanlige bremsepedalen brukes når det er nødvendig.

Nyere elbiler kan i stadig større grad bruke batteriene til mer enn bare fremdrift.

V2L - Vehicle to Load: Elbilen kan levere strøm til elektrisk utstyr.

V2H - Vehicle to Home: Batteriet kan brukes til å levere strøm til boligen - mange bruker dette i nødstilfeller.

V2G - Vehicle to Grid: Bilen kan i prinsippetlevere strøm tilbake til strømnettet.

Hvilke funksjoner som faktisk kan brukes avhenger av elbilen, ladeutstyr og infrastrukturen rundt den.

Mange nyere elbiler som Kia, smart, Peugeot kan leveres med et V2L-adapter. Dette lar deg koble til vannkoker, vaffeljern, kaffetrakter og lignende på langtur.